I ARBEIDSFREDENS TJENESTE

Arbeidsretten ble opprettet i 1916 for å dømme i tvister mellom partene i arbeidslivet og bidra til å skape arbeidsfred. På slutten av 1800-tallet hadde arbeidere og arbeidsgivere organisert seg og tatt i bruk tariffavtalene som et nytt instrument til å regulere lønns- og arbeidsvilkår. Men striden mellom arbeiderne, som kjempet for økte lønninger og bedre arbeidsvilkår, og arbeidsgiverne, som ønsket en lønnsom drift, førte til arbeidskamper med store omkostninger. Streik og lockout rammet ikke bare arbeiderne og virksomhetene, men også samfunnet rundt dem. Flere politikerne ønsket å forby streik, og ta i bruk tvungen lønnsnemnd for å løse disse arbeidskonfliktene. Partene selv ville derimot bygge på tariffavtalene og den frie avtaleretten. De så likevel behovet for en lovregulering av hvordan tvistene skulle løses. Arbeidstvistloven, som ble vedtatt i 1915, bygget på prinsipper som hovedorganisasjonene LO og N.A.F. allerede var blitt enige om, og hvilte på deres støtte.