RABALDER I BARNEFAMILIEN

Når barn krangler, slåss og roper, kan det være vanskelig å forholde seg rolig. Følelser smitter, og derfor risikerer du å raskt bli like sint som barnet ditt. Det er fort gjort å heve røsten og rope tilbake. Å stadig vekk bli kjeftet på og irettesatt er imidlertid uheldig for barnet, og det vil påvirke forholdet mellom dere negativt. På sikt vil det gi flere og sterkere sammenstøt.Rabalder i barnefamilien bygger på metoden lavaffektiv tilnærming, hvor følelsesregulering, selvkontroll og ro er viktige faktorer i forbindelse med relasjoner og konflikter. Forfatterne tar utgangspunkt i en rekke hverdagslige familiesituasjoner, og viser hvordan man kan håndtere barn med sterke følelser.· Hva gjør man når en konflikt er under oppseiling?· Hva gjør man når konflikten raser?· Hvordan unngår man neste sammenstøt?· Hvordan kan man unngå en maktkamp med vinnere og tapere?Alle barn ønsker å lykkes. Også de vanskelige barna. Målet med denne boka er å hjelpe foreldre med å gjøre hverdagen så enkel og lett å håndtere for barna at de får mulighet til å vokse og utvikle seg videre.Bo Hejlskov Elvén er psykolog og har lang erfaring med å veilede og utdanne pedagoger og omsorgspersonale i håndtering av problemskapende atferd. Han har skrevet en rekke bøker om lavaffektiv tilnærming og er en mye brukt foreleser. Han er også medlem av det svenske psykologforbundets etiske råd.Tina Wiman er frilansjournalist, blogger, forfatter og foreleser. Hun er mor til tre barn med autisme og har skrevet flere bøker om å leve med barn med nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser.Rabalder i barnefamilien legger stor vekt på at det er foreldrene som må ta ansvar for barnas atferd. «De som tar ansvar kan påvirke», sier forfatterne. Ikke overlat ansvaret for barnas atferdsproblemer til barna, men ta selv ansvar og gjør deg derved i stand til å påvirke, sier de. Det er ikke barnets vilje eller intensjoner som forklarer hvorfor barnet gjør som det gjør, men derimot om du som forelder har lagt til rette for at barnet kan oppføre seg. «Barn som oppfører seg, gjør det (fordi de kan gjøre det). Barn som ikke oppfører seg, gjør det fordi de ikke kan det», understreker de og viser derved vei til en foreldrepraksis der vi må finne ut av hvordan barnet skal kunne oppføre seg og så legge til rette for det.Willy-Tore Mørch i bokas forord